Gje meg styrke!

 Glaskarmen til besta. 

Og kjeringi ho sette seg på kjelken og skreid,

Og kjelken var smal og kjeringi breid.

Og kjeringi og kjelken dei støte mot ein stokk,

So rullad dei og tullad dei so radt inn i ei dokk.

Og kallen sto på bakken med lått og med glis;

Tulle rulle rulle rulle rulla.

Ein gamal og galen hev aldri vordet vis.

Å tulle rulle rulle rulle rulla.

Ivar Aasen

(NB! Ingen adekvat samanheng mellom bilete og dikt.)