Trur eg har pøført min kjære sambuar, Ranveig, ei smertefull oppvakning i dag. Eg var viss om at ho var borte i natt!
For uvande øyre reknar eg med at hardingfele tonar ikkje er noko stas i ein oppvakningsfase på morgonkvisten.
Eg kan tilføye at vande øyre kanskje hadde vrengt seg litt og, idet eg er inne i det eg har valt å kalle ein "turdansprosjekt"-fase...
...I say no more...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar